Lærerveiledning
Før du begynner…
Før du begynner å bruke GUARDNAs lærerveiledning, bør du lese gjennom disse tipsene:
- I PDF-versjonen av denne veiledningen er ord som er uthevet i blått, forklart i ordlisten bakerst i dokumentet. På nettsiden er disse ordene understreket med en stiplet linje. Når du klikker på dem, får du opp definisjonen deres i GUARDNA-sammenheng.
- Ord eller setninger som er understreket, inneholder en lenke til en nettside.
Vi vil svært gjerne høre din mening om GUARDNA-materiellet og lærerveiledningen: Var materiellet nyttig som støtte i undervisningen din? Hvilke forbedringer vil du foreslå? Har vi utelatt noe – hva annet skulle du ønske var med i materiellet? Vi setter stor pris på om du sender oss spørsmål eller kommentarer fra deg og elevene dine på education@nammco.org. Vi gleder oss til å høre fra deg!
Innholdsfortegnelse
1. Introduksjon
1.1. Om dette heftet
Dette heftet skal støtte læreren i å bruke GUARDNAs undervisningsmateriell i klasserommet.
GUARDNA-materiellet består av aktivitetskort og informasjonskort, samt en ordliste der begreper defineres innenfor den konkrete sammenhengen disse kortene inngår i. Tanken er å bruke aktivitetene som et morsomt og engasjerende utgangspunkt for å utforske innholdet i informasjonskortene. Informasjonskortene gir i seg selv temaer til diskusjon i klasserommet eller til videre fordypning som elevene kan gjøre og presentere for klassen.
De følgende sidene beskriver oppbygningen av hver korttype og hvordan de er tenkt brukt. Hvis du bygger videre på det opprinnelige materiellet eller forslagene til hvordan det kan brukes, hører vi svært gjerne fra deg!
2. Aktivitetskort
2.1. Formål
Aktivitetskortene inneholder et bredt utvalg av øvelser og praktiske aktiviteter, både innendørs og utendørs. De er ment å brukes sammen med informasjonskortene, som gir utfyllende innhold og en bredere sammenheng. Aktivitetene er laget for å kunne tilpasses ulike fag i skolen, som naturfag, matematikk, språkfag og etikk.
I denne tabellen finner du læringsutbyttet for hver aktivitet, altså hvilken kompetanse elevene utvikler gjennom arbeidet. Læringsutbyttet står også på siden for hver enkelt aktivitet og er tilpasset hvert land i tråd med den nasjonale læreplanen.
Noen av aktivitetene skal gjennomføres utendørs for å stimulere til utforsking og bevaring av lokale marine økosystemer. Ved å engasjere elevene aktivt i deres egne kystnære miljøer (for eksempel bli kjent med de lokale artene og hvordan de påvirker hverandre) oppmuntrer aktivitetene til tiltak som fremmer miljøansvarlig praksis i deres egne lokalsamfunn, enten ved kysten eller i innlandet. Aktivitetene fremmer utforskende læring og tverrfaglige koblinger, og gjør bevaring av havet relevant i mange ulike undervisningssammenhenger.
Aktiviteter knyttet til MINTAG og NASS24 lar elevene følge omfattende, profilert forskning i sanntid, noe som skaper en sterk tilknytning til studiet av havet og øker engasjementet i STEAM-fagene.
Merk: Det legges stadig til nye aktiviteter på nettsiden, så sjekk jevnlig etter nytt innhold.
2.2. Slik bruker du aktivitetskortene
Nedenfor følger en trinnvis veiledning i hvordan vi anbefaler å bruke aktivitetskortene.
- Vi anbefaler at du først leser gjennom lærerveiledningen for å forstå hvordan materiellet er tenkt.
- Gå til nettsiden og åpne den aktiviteten du ønsker, under Aktiviteter. Når du har blitt kjent med materiellet, kan du avgjøre hvilke aktiviteter som passer best for elevene dine.
- Informasjonen du trenger for å gjennomføre aktivitetene, er tilgjengelig på nett eller kan skrives ut for bruk uten nett.
- Læreren får tilgang til aktivitetsveiledningen ved å klikke på knappen «Last ned aktivitet (lærere)». Denne versjonen inneholder svar og presiseringer som ikke finnes i elevversjonen eller på aktivitetens hovedside, og gir dermed en grundig oversikt over aktiviteten.
- Dokumentet under «Last ned aktivitet (elever)» inneholder den samme informasjonen som nettsiden, altså instruksjonene elevene skal følge med veiledning fra læreren. Det kan være lettere for elevene å følge med hvis de får dokumentet på papir.
- Under «Materialer» finner du alt utstyret som trengs for å gjennomføre aktiviteten, inkludert utdelingsarkene. Vi anbefaler å skrive ut utdelingsarkene og dele dem ut til elevene.
- Informasjonskortene som gir bakgrunnsinformasjonen du trenger for å gjennomføre aktiviteten, er listet opp under «GUARDNA-kort»-delen.
3. Informasjonskort
3.1. Formål
3.2. Artskort
Artskortene gir informasjon om sjøpattedyr (hvaldyr og pinnipedier) i GUARDNA-området. Dette omfatter fakta, samlet inn av NAMMCO (se nettsiden for mer detaljer), om biologien og økologien til hver art, samt de nyeste bestandsestimatene for det mest relevante området.
Noen detaljer som gjør kortene lettere å forstå:
- Kortene inneholder artens engelske navn, vitenskapelige navn og vanlige navn på de seks GUARDNA-språkene: dansk, færøysk, grønlandsk, islandsk, norsk og nordsamisk.
- Lengde, vekt og maksimal alder hos voksne dyr viser til den største kjente lengden, vekten og alderen arten kan nå, uavhengig av kjønn. Ofte er det store forskjeller mellom hanner og hunner når det gjelder størrelse og levealder, og dette varierer fra art til art. For eksempel er hunnblåhvaler større enn hannene, hannspermhvaler er mye større enn hunnene, og hannspekkhoggere er større enn hunnene, mens hunnspekkhoggere som regel lever mye lenger.
- Artskortene viser artens europeiske bevaringsstatus på IUCNs rødliste og angir datoen for vurderingen, siden statusen kan endre seg gjennom årene. IUCN-statusen kan sjekkes i IUCN Red List of Threatened Species. Noen ganger er den globale og den europeiske IUCN-statusen ulik, fordi statusen til bestandene varierer gjennom hele utbredelsesområdet. For enkelte arter kan for eksempel den globale bestanden være livskraftig (Least Concern), mens de europeiske bestandene er sårbare (Vulnerable) eller truede (Endangered) – eller omvendt (finnhval er for eksempel sårbar på globalt nivå, men livskraftig på europeisk nivå). I parentes har vi tatt med året for den aktuelle vurderingen.
- Geografiske betegnelser, som NA, NEA, subarktis og Arktis, vises på et kart bakerst i denne delen for å gjøre dem lettere å forstå. Se avsnittet «Geografiske begreper«.
- Bestandsestimater: Det er umulig å telle nøyaktig hvor mange sjøpattedyr det er i en gitt bestand, og derfor anslås mengden gjennom tellinger etterfulgt av (til dels kompliserte) beregninger. Fordi det er en viss grad av usikkerhet i slike anslag, oppgis de vanligvis med denne usikkerheten eller som et intervall av mulige verdier. For enkelhets skyld viser artskortene avrundede «beste» anslag. For enkelte arter finnes det, på grunn av de logistiske vanskene med telling, ingen presise bestandsestimater for visse områder, og et omtrentlig bestandsestimat oppgis da for en større skala, noen ganger global (for eksempel arktis eller Nord-Atlanteren), men alltid inkludert fangstområdene. For grønlandssel og klappmyss oppgis for eksempel mengden for hele Nord-Atlanteren, siden de også jaktes ved Vest-Grønland. Kortet angir hvilket område bestandsestimatet gjelder for.
- Antallet dyr som jaktes, er oppgitt som gjennomsnittet for 2019–2023 for hele landet. Det kan finnes flere forvaltningsområder innenfor samme land. For NAMMCOs medlemsland finnes de årlige uttakene i hvert forvaltningsområde i fangstdatabasen (Catch Database).
- Antallet dyr som jaktes, omfatter dyr som avlives som matressurs, i tillegg til dyr som avlives for å beskytte fiskerier og akvakultur mot skade. Det omfatter ikke antallet bifangstdyr eller dyr som er tatt ulovlig.
3.3. Interessentkort
Interessentkortene beskriver de ulike interessentene som på ulike måter forholder seg til sjøpattedyr som en ressurs i Nord-Atlanteren – ut fra kulturelle, matforsynings-, rekreasjons-, vitenskapelige og forvaltningsmessige interesser.
Interessentenes innflytelsesdiagram gir elevene en innføring i makt–interesse-matrisen knyttet til forvaltning av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren. Dette er et verktøy for å kategorisere interessenter ut fra:
- hvor mye innflytelse de har i beslutningsprosessen, og
- hvor direkte deres eget liv påvirkes av temaet, og dermed hvor stor personlig interesse de har i beslutningstakingen.
I PDF-versjonen av kortene er interessentene plassert i matrisen etter det nåværende nivået av innflytelse og interesse. På nettsiden er matrisen interaktiv, slik at elevene kan plassere hver interessent der de mener den hører hjemme. Vi oppfordrer lærere til å veilede elevene i å vurdere matrisen kritisk, og til å sette i gang diskusjoner som: Bør fangstfolk ha mer makt? Eller: Hvordan kan innflytelsen til allmennheten endre seg over tid?
3.4. Brukskort
Helt siden førhistorisk tid har strandede eller jaktede sjøpattedyr vært ressurser for kystsamfunn over hele verden, både som mat og materialer, men også som kunstnerisk og åndelig inspirasjon. I nyere tid har bruken av dem til rekreasjonsformål (sel- og hvalsafari) vokst fram. Brukskortene beskriver de mange sidene ved sjøpattedyr som ressurs.
3.5. Trusselkort
Bærekraften til en bestand eller art er en balanse mellom hvor tallrik den er, bestandsdynamikken (for eksempel hvor raskt arten formerer seg) og nivået av direkte (for eksempel jakt og bifangst) og indirekte (for eksempel klimaendringer) menneskelig påvirkning. Det er viktig å merke seg at en trussel mot ett individ ikke nødvendigvis betyr en trussel mot hele bestanden; selv om jakt åpenbart setter enkeltdyr i fare, utgjør ansvarlig og bærekraftig jakt ingen trussel mot bestanden som helhet.
Trusselkortene gir en oversikt over truslene eller utfordringene sjøpattedyr møter i Nord-Atlanteren, og om vi enkelt kan begrense dem.
Den fargede linjen langs kanten av første side viser hvor lett eller vanskelig det er å tallfeste og begrense hver enkelt trussel, der rødt betyr høy vanskelighetsgrad og grønt lavere vanskelighetsgrad.
4. Geografiske begreper
Det vises til en rekke geografiske begreper i GUARDNA-kortene. Kartet nedenfor viser området som svarer til de geografiske begrepene som brukes i GUARDNA-kortene. Merk at grensene som brukes her, ikke er offisielle og bare brukes som referanse.
Geografiske definisjoner i GUARDNA:
- NAMMCO-området: Dette omfatter havområdet rundt NAMMCOs medlemsland (Færøyene, Grønland, Island og Norge), både de økonomiske sonene deres (EEZ) og det åpne havet.
- GUARDNA-området: Dette omfatter områdene nevnt ovenfor, i tillegg til farvannene rundt Danmark.
- Arktis: Avgrensningen av den arktiske regionen følger grensene som er fastsatt av Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF).
- Subarktis: Regionen like sør for Arktis og nord for de tempererte regionene i Nord-Atlanteren.
- Nord-Atlanteren (NA): Den nordlige delen av Atlanterhavet, som strekker seg fra ekvator nordover mot Polhavet.
- Nordøst-Atlanteren (NEA): Viser til den østlige delen av Nord-Atlanteren.
5. Referanser
Trussel
Bifangst og fastvikling:
[1] Read, A.J., Drinker, P., & Northridge, S. (2006). Bycatch of Marine Mammals in U.S. and Global Fisheries. Conservation Biology, 20: 163-169. https://doi.org/10.1111/j.1523-1739.2006.00338.x
[2] International Whaling Commission. Conservation and Management – Entanglement of large whales. https://iwc.int/management-and-conservation/entanglement
[3] ASCOBANS. (2020, September 4). Bycatch – Still a Major Cause of Small Cetacean Mortality. https://www.ascobans.org/en/news/bycatch-%E2%80%93-still-major-cause-small-cetacean-mortality
[4] NAMMCO. By-catch, entanglement and ship strike. https://nammco.no/by-catch-entanglement-and-ship-strike
Klimaendringer:
[1] Rantanen, M., Karpechko, A. Yu., Lipponen, A., Nordling, K., Hyvärinen, O., Ruosteenoja, K., Vihma, T., & Laaksonen, A. (2022). The Arctic has warmed nearly four times faster than the globe since 1979. Communications Earth & Environment, 3(1), 168. https://doi.org/10.1038/s43247-022-00498-3
[2] Kovacs, K. M., Lydersen, C., Overland, J. E., & Moore, S. E. (2011). Impacts of changing sea-ice conditions on Arctic marine mammals. Marine Biodiversity, 41(1), 181–194. https://link.springer.com/article/10.1007/s12526-010-0061-0
[3] Duengen, D., Burkhardt, E., & El-Gabbas, A. (2022). Fin whale (Balaenoptera physalus) distribution modeling on their Nordic and Barents Seas feeding grounds. Marine Mammal Science, 38(4), 1583–1608. https://doi.org/10.1111/mms.12943
Forringelse av leveområder
[1] World Economic Forum. (2018, August 3). Only 13% of the world’s oceans are untouched by humans. https://www.weforum.org/stories/2018/08/new-map-shows-that-only-13-of-the-oceans-are-still-truly-wild/
[2] Marine Conservation Institute. 30×30: Protecting at least 30% of the ocean by 2030. Retrieved May 20, 2025, from: https://marine-conservation.org/30×30/
[3] OSPAR Commission. (2022, October 5). 11% of the North-East Atlantic is now protected. https://www.ospar.org/news/mpareport
[4] Akandil, C., Plekhanova, E., Rietze, N., Oehri, J., Román, M. O., Wang, Z., Radeloff, V. C., & Schaepman-Strub, G. (2024). Artificial light at night reveals hotspots and rapid development of industrial activity in the Arctic. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 121(44), e2322269121. https://doi.org/10.1073/pnas.2322269121
Jakt
[1] Lee, S., & Robineau, D. (2004). Les cétacés des gravures rupestres néolithiques de Bangu-dae (Corée du Sud) et les débuts de la chasse à la baleine dans le Pacifique nord-ouest. L’Anthropologie, 108(1), 137–151. https://doi.org/10.1016/j.anthro.2004.01.001
[2] Rocha, R. C., Clapham, P. J., & Ivashchenko, Y. V. (2014). Emptying the oceans: a summary of industrial whaling catches in the 20th century. Marine Fisheries Review, 76(4), 37-48. https://doi.org/10.7755/MFR.76.4.3
Støyforstyrrelse
[1] Huntington, H. P., Boyle, M., Flowers, G. E., Weatherly, J. W., Hamilton, L. C., Hinzman, L., Gerlach, C., Zulueta, R., Nicolson, C., Overpeck, J. (2007). The influence of human activity in the Arctic on climate and climate impacts. Climatic change 82, 77–92. https://doi.org/10.1007/s10584-006-9162-y
[2] Tervo, O. M., Blackwell, S. B., Garde, E., Hansen, R. G., Samson, A. L., Conrad, A. S., Heide-Jørgensen, M. P. (2023). Stuck in a corner: Anthropogenic noise threatens narwhals in their once pristine Arctic habitat. Science Advances 9, eade0440. https://doi.org/10.1126/sciadv.ade0440
[3] Jepson, P., Arbelo, M., Deaville, R. et al. Gas-bubble lesions in stranded cetaceans. Nature 425, 575–576 (2003). https://doi.org/10.1038/425575a
Forurensning
[1] Jambeck, J. R., Geyer, R., Wilcox, C., Siegler, T. R., Perryman, M., Andrady, A., Narayan, R., & Law, K. L. (2015). Plastic waste inputs from land into the ocean. Science, 347(6223), 768–771. https://doi.org/10.1126/science.1260352
[2] Kosior, E., & Crescenzi, I. (2020). Solutions to the plastic waste problem on land and in the oceans. In: T. M. Letcher (Ed.), Plastic waste and recycling (pp. 415–446). Academic Press. https://doi.org/10.1016/B978-0-12-817880-5.00016-5
[3] James, N. A., & Große, A. (2023). Marine Mammals and Interactions with Debris in the Northeastern Atlantic Region: Synthesis and Recommendations for Monitoring and Research. In: Grimstad, S.M.F., Ottosen, L.M., James, N.A. (Eds.), Marine Plastics: Innovative Solutions to Tackling Waste. Springer, Cham. https://doi.org/10.1007/978-3-031-31058-4_1
[4] Jepson, P. D., & Law, R. J. (2016). Persistent pollutants, persistent threats. Science, 352(6292), 1388–1389. https://doi.org/10.1126/science.aaf9075
[5] Borrell, A. (1993). PCB and DDT in blubber of cetaceans from the northeastern north Atlantic. Marine Pollution Bulletin, 26(3), 146–151. https://doi.org/10.1016/0025-326x(93)90125-4
[6] International Whaling Commission (IWC). (2020). Report of the IWC Workshop on Marine Debris: The Way Forward, 3-5 December 2019, La Garriga, Catalonia, Spain. SC/68B/REP/03. Available at https://archive.iwc.int/pages/view.php?ref=17025&k=
[7] Nelms, S. E., Barnett, J., Brownlow, A. et al. (2019). Microplastics in marine mammals stranded around the British coast: ubiquitous but transitory? Scientific Reports, 9, 1075. https://doi.org/10.1038/s41598-018-37428-3
[8] Jepson, P. D., Deaville, R., Barber, J. L. et al. (2016). PCB pollution continues to impact populations of orcas and other dolphins in European waters. Scientific Reports, 6, 18573. https://doi.org/10.1038/srep18573p
[9] Murphy, S., Barber, J. L., Learmonth J. A. et al. (2015). Reproductive Failure in UK Harbour Porpoises Phocoena phocoena: Legacy of Pollutant Exposure? PLoS ONE, 10(7), e0131085. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0131085
Påkjørsler fra skip
[1] Tournadre, J. (2014), Anthropogenic pressure on the open ocean: The growth of ship traffic revealed by altimeter data analysis. Geophysical Research Letters, 41, 7924–7932, https://doi.org/10.1002/2014GL061786.
[2] Leaper, R. (2019). The role of slower vessel speeds in reducing greenhouse gas emissions, underwater noise and collision risk to whales. Fontiers in Marine Science, 6, https://doi.org/10.3389/fmars.2019.00505
[3] DFO (2014). Science review of the final environmental impact statement addendum for the early revenue phase of Baffinland’s Mary River Project [Science Response 2013/024]. DFO Canadian Science Advisory Secretariat. https://publications.gc.ca/collections/collection_2014/mpo-dfo/Fs70-7-2013-24-eng.pdf
[4] Laist, D.W., Knowlton, A.R., Mead, J.G., Collet, A.S. and Podesta, M. (2001). Collissions between ships and whales. Marine Mammal Science, 17, 35-75. https://doi.org/10.1111/j.1748-7692.2001.tb00980.x
[5] Ifaw (2021). Ship strikes and whales: preventing a collission course. https://d1jyxxz9imt9yb.cloudfront.net/resource/1114/attachment/original/Ship_strikes_and_whales_-_factsheet.pdf
[6] Marine Mammal Commission (n.a.). North Atlantic Right Whale. https://www.mmc.gov/priority-topics/species-of-concern/north-atlantic-right-whale/
Turisme
[1] Arctic Portal. (n.d.). Sustainable Arctic Tourism. https://arcticportal.org/shipping-portlet/tourism
[2] Bejder, L., Higham, J. E., & Lusseau, D. (2022). Tourism and research impacts on marine mammals: A bold future informed by research and technology. In Marine Mammals: the Evolving Human Factor (pp. 255-275). Cham: Springer International Publishing. https://doi.org/10.1007/978-3-030-98100-6_8
[3] Bearzi, M. (2017). Impacts of Marine Mammal Tourism. Ecotourism’s Promise and Peril, 73–96. https://doi.org/10.1007/978-3-319-58331-0_6
Bruk
Biomimetikk
[1] Lebdioui, A. (2022). Nature-inspired innovation policy: Biomimicry as a pathway to leverage biodiversity for economic development. Ecological Economics, 202, 107585. https://doi.org/10.1016/j.ecolecon.2022.107585
[2] Baleen Filter (n.d.). https://www.baleenfilters.com/
[3] Biomimicry Institute [@biomimicryinstitute]. (2024, February 18). Instagram. https://www.instagram.com/biomimicryinstitute/p/C3fczQbPaAn/
[4] Goulet, P., Guinet, C., Swift, R., Madsen, P. T., & Johnson, M. (2019). A miniature biomimetic sonar and movement tag to study the biotic environment and predator-prey interactions in aquatic animals. Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers. https://doi.org/10.1016/j.dsr.2019.04.007
Klær og gjenstander
Mat
[1] Ziegler, F., Nilsson, K., Levermann, N., Dorph, M., Lyberth, B., Jessen, A.A., & Desportes, G. (2021). Local Seal or Imported Meat? Sustainability Evaluation of Food Choices in Greenland, Based on Life Cycle Assessment. Foods, 10(6):1194. https://doi.org/10.3390/foods10061194
[2] Shahidi, F., & Synowiecki, J. (1996). Seal meat: A unique source of muscle food for health and nutrition. Food Reviews International, 12(3), 283–302. https://doi.org/10.1080/87559129609541082
[3] Geraci, J., & Smith, T. (1979). Vitamin C in the Diet of Inuit Hunters From Holman, N.W.T. Arctic, 32(2), 135-139. https://doi.org/10.14430/arctic2611
Rekreasjon
[1] O’Connor, S., Campbell, R., Cortez, H., & Knowles, T. (2009). Whale Watching Worldwide: tourism numbers, expenditures and expanding economic benefits (Special report from the International Fund for Animal Welfare). Yarmouth, USA. https://www.cms.int/sites/default/files/document/BackgroundPaper_Aus_WhaleWatchingWorldwide_0.pdf
[2] Marine Mammal Commission (n.d.). The Value of Marine Mammals. https://www.mmc.gov/priority-topics/value-marine-mammals/
[3] Cottam, B. (2023). Gone wild: is wildlife tourism out of control?. Geographical. https://geographical.co.uk/wildlife/is-wildlife-tourism-out-of-control
[4] Jimenez, M. P., DeVille, N. V., Elliott, E. G., Schiff, J. E., Wilt, G. E., Hart, J. E., & James, P. (2021). Associations between nature exposure and health: a review of the evidence. International journal of environmental research and public health, 18(9), 4790. https://doi.org/10.3390/ijerph18094790
[5] Vert, C. (2020). Health Benefits of Blue Spaces During a Pandemic. IS Global.https://www.isglobal.org/en/healthisglobal/-/custom-blog-portlet/espacios-azules-beneficios-para-la-salud-en-tiempos-de-pandemia/
Interessenter
Forbrukere
[1] Robards, M. D., & Reeves, R. R. (2011). The global extent and character of marine mammal consumption by humans: 1970–2009. Biological Conservation, 144(12), 2770-2786. https://doi.org/10.1016/j.biocon.2011.07.034
[2] Attitudes to Whaling: Norway 2019. A survey commissioned on behalf of: Animal Welfare Institute, Cetacean Society International, Humane Society International, NOAH: For Dyrs Rettigheter, OceanCare, Pro Wildlife, and WDC, Whale and Dolphin Conservation. https://uk.whales.org/wp-content/uploads/sites/6/2019/10/norway-whaling-whalemeat-attitudes-survey-2019.pdf
[3] Egeland, G. M., Pacey, A., Cao, Z. & Sobol, I. (2010). Food Insecurity among Inuit preschoolers: Nunavut Inuit Child Health Survey, 2007-2008. Canadian Medical Association Journal. 182(3): 243-248. https://doi.org/10.1503/cmaj.091297
[4] Food and Agriculture Organization. The right to food. https://www.fao.org/right-to-food/background/en/
[5] Young-Powell, A. (2022, March 28). ‘Meet us, don’t eat us’: Iceland turns from whale eaters to whale watchers. The Guardian. https://www.theguardian.com/environment/2022/mar/28/meet-us-dont-eat-us-how-iceland-is-turning-tourists-from-whale-eaters-to-whale-watchers
[6] NAMMCO 2017. Marine Mammals: A multifaceted Resource. (Revised version from August 2021). https://nammco.no/wp-content/uploads/2021/08/marine-mammals-a-multifaceted-resource_rev0821.pdf
Hval- og selobservatører
[1] O’Connor, S., Campbell, R., Cortez, H., & Knowles, T. (2009). Whale Watching Worldwide: tourism numbers, expenditures and expanding economic benefits (Special report from the International Fund for Animal Welfare). Yarmouth, USA. https://www.cms.int/sites/default/files/document/BackgroundPaper_Aus_WhaleWatchingWorldwide_0.pdf
[2] Koetje, J. (2020). Whale watching – A win-win for the economy and the whales in Massachusetts. National Marine Sanctuaries. https://sanctuaries.noaa.gov/news/dec20/whale-watching-in-stellwagen-bank.html#:~:text=A%20recent%20study%20revealed%20that,can%20be%20an%20unforgettable%20experience
[3] Suárez-Rojas, C., Hernández, M. M. G., & León, C. J. (2023). Sustainability in whale-watching: A literature review and future research directions based on regenerative tourism. Tourism Management Perspectives, 47, 101120. https://doi.org/10.1016/j.tmp.2023.101120
[4] Bejder, L., & Samuels, A. (2003). Evaluating the effects of nature-based tourism on cetaceans. In N. Gales, M. Hindell, & R. Kirkwood (Eds.), Marine mammals: Fisheries, tourism and management issues (pp. 229-256). CSIRO Publishing.
[5] Zeppel, H. (2008). Education and conservation benefits of marine wildlife tours: Developing free-choice learning experiences. The journal of environmental education, 39(3), 3-18. https://doi.org/10.3200/JOEE.39.3.3-18






















































































































