Fangstfolk
Nord-Atlanteren er hjem for mange ulike fangstmiljøer som jakter på sjøpattedyr, hvert med sine egne teknikker og tradisjoner. Fra inuittenes praksis på Grønland til fangsten på Island, Færøyene og i Norge speiler jakten en rik og variert kulturarv. Noen fangstfolk jakter på sjøpattedyr for livsopphold og skaffer på den måten mat og ressurser direkte til familiene og lokalsamfunnene sine, mens det for andre er et levebrød de tjener penger på for å forsørge familien. Fangst kan være et hovedyrke, men det kan også gjøres på deltid eller som en fritidsaktivitet, og avhengig av hvilken art man jakter på, kan det være sesongbetont.
Organisasjoner for fangstfolk spiller en avgjørende rolle i utformingen av reglene og retningslinjene rundt virksomheten deres. De taler lokalsamfunnenes sak, og hovedmålet deres er å sikre et bærekraftig levebrød fra fangst av sjøpattedyr og å bedre sikkerheten til fangstfolkene. De er i dialog med forvaltningsmyndighetene og internasjonale organisasjoner som NAMMCO, slik at en ansvarlig forvaltning av ressursene kan sikre bærekraftig praksis og et langsiktig grunnlag for både ressursen og fangsttradisjonene.
Diskuter
Viser matrisen hvor stor interesse og innflytelse hver interessent har i beslutninger om forvaltning av sjøpattedyr? Flytt hver interessent til en plassering i grafen ut fra hvor interessert du mener de er, og hvor stor mulighet de har til å påvirke beslutningene.
Visste du at...?
- Fangstfolks tradisjonelle økologiske kunnskap blir i økende grad anerkjent og tatt i bruk i vestlig vitenskap.
- Fangstfolk kan samarbeide med forskere ved å samle inn data og prøver fra fangsten sin.
- Tradisjonelt blir fangstkunnskap gitt videre gjennom generasjoner, fra de eldre til de unge.






















































































































