Klimaendringer
Klimaendringer er langsiktige endringer i klodens klimamønstre, blant annet temperatur, nedbør og vind. De skyldes først og fremst menneskelige aktiviteter som slipper ut klimagasser, som forbrenning av fossilt brensel til energi, avskoging, industriprosesser og landbruk. Hovedeffekten er en økning i de globale temperaturene, som fører til at iskapper og isbreer smelter, og til hyppigere ekstremvær som stormer og hetebølger.
Arktis varmes opp raskere, hovedsakelig på grunn av et fenomen kalt «arktisk forsterkning«. En viktig faktor her er tapet av arktisk havis, som har høy albedo – det vil si at den reflekterer mye sollys (varme) tilbake til verdensrommet. Når isen smelter, reflekteres mindre av solas energi, noe som fører til ytterligere oppvarming. I tillegg blir mørkere flater som vann og land blottlagt når snø og is smelter, og disse har lavere albedo og tar opp mer varme, noe som bidrar til enda mer oppvarming. Dette skaper en såkalt positiv tilbakekoblingssløyfe som forsterker oppvarmingen i Arktis.
Klimaendringene påvirker allerede sjøpattedyr. I Barentshavet har grønlandssel og vågehval mindre spekk, og leveområdene til vågehval og finnhval utenfor Island og Grønland forskyver seg. Bestanden av polartorsk går ned i Barentshavet fordi andre arter, som er nye i området, spiser dem og konkurrerer om maten. Spekkhoggere trekker lenger nord, noe som betyr økt jaktpress på hvithval og narhval. Den dårligere kvaliteten på havisen og mindre snøfall svekker dessuten ynglehulene til ringsel, slik at det blir lettere for rovdyr som isbjørn og rev å nå selungene.
Referanser
[1] Rantanen, M., Karpechko, A. Yu., Lipponen, A., Nordling, K., Hyvärinen, O., Ruosteenoja, K., Vihma, T., & Laaksonen, A. (2022). The Arctic has warmed nearly four times faster than the globe since 1979. Communications Earth & Environment, 3(1), 168. https://doi.org/10.1038/s43247-022-00498-3
[2] Kovacs, K. M., Lydersen, C., Overland, J. E., & Moore, S. E. (2011). Impacts of changing sea-ice conditions on Arctic marine mammals. Marine Biodiversity, 41(1), 181–194. https://link.springer.com/article/10.1007/s12526-010-0061-0
[3] Duengen, D., Burkhardt, E., & El-Gabbas, A. (2022). Fin whale (Balaenoptera physalus) distribution modeling on their Nordic and Barents Seas feeding grounds. Marine Mammal Science, 38(4), 1583–1608. https://doi.org/10.1111/mms.12943
Visste du at...?
- Arktis varmes opp minst dobbelt så raskt som resten av kloden, og noen studier antyder til og med fire ganger så raskt [1].
- Klimaendringene har både direkte virkninger (som varmere sjøtemperatur og tap av havis) og indirekte virkninger (mindre havis åpner nye områder for menneskelig aktivitet, og endringer i næringsnett).
- Mens isavhengige arter (som storkobbe og narhval) vil bli sterkt negativt påvirket, kan trekkende subarktiske arter (som finnhval) bli positivt påvirket ved at de kan utvide utbredelsen lenger nord til et større geografisk område [f.eks. 2, 3].
Diskuter
Urfolk og små kystsamfunn er blant de første som merker de direkte følgene av klimaendringene, selv om de bidrar lite til utslipp av klimagasser. Bør regioner som bidrar mer til utslipp av klimagasser, ta ansvar?
