Matens fotavtrykk
I denne aktiviteten skal dere bruke vitenskapelige data til å vurdere hvilket av de undersøkte matalternativene av animalsk opphav som har det laveste karbonavtrykket på Grønland.
Bakgrunn
Valgene vi tar om hva vi spiser og hvordan maten produseres, har stor betydning både for helsen vår og for miljøet. Fra dyrking og bearbeiding til transport, distribusjon, tilberedning, forbruk og avfallshåndtering slipper hvert trinn i matens livsløp ut klimagasser og bidrar til klimaendringer. Karbonavtrykket vårt, altså mengden klimagasser som karbondioksid og metan som handlingene våre fører til, påvirkes i stor grad av matvalgene våre, og omtrent en tredjedel av de menneskeskapte klimagassutslippene er knyttet til matproduksjon.
Klimapåvirkningen (altså karbonavtrykket) fra mat kan tallfestes ut fra intensiteten av klimagassutslippene, målt i kilogram karbondioksidekvivalenter (kg CO2e) per kilogram mat (kg mat). Mat av animalsk opphav gir vanligvis de høyeste klimagassutslippene, men bidrar all animalsk mat like mye? Hvilke andre faktorer i matproduksjonskjeden bidrar til klimagassutslipp?
Fremgangsmåte
I denne aktiviteten skal elevene regne ut karbonavtrykket til ulike matvarer av animalsk opphav som spises i Nuuk på Grønland. Disse matalternativene omfatter fjørfe og svinekjøtt som transporteres fra Danmark med båt eller fly, og lokalt jaktet sel (jaktet enten nær eller langt fra byen). Elevene skal vurdere klimagassutslipp fra ulike faser av produksjon og transport, fra gården eller åkeren til forbrukeren.
Utdelingsark 1 inneholder alle tabellene som trengs for å fullføre aktiviteten, og
Utdelingsark 2 inneholder en graf til å føre inn de endelige resultatene.
Elevene starter aktiviteten med å regne ut utslippene fra å transportere svinekjøtt og fjørfe fra Danmark til Grønland med både båt og fly, ved hjelp av dataene i tabell 1, 2 og 3 ( Utdelingsark 1). Dataene i tabell 4 omfatter klimagassutslipp fra produksjon av svinekjøtt og fjørfe (oppdrett og dyrking av fôr til disse dyrene) og utslipp fra seljakt, inkludert drivstoff til turen og ammunisjon (data fra Ziegler et al., 2021;
Utdelingsark 1), som elevene skal bruke til å regne ut de samlede klimagassutslippene fra produksjon og transport av mat av animalsk opphav på Grønland. Til slutt skal elevene sammenligne disse utslippene ved å føre dataene inn i en graf (
Utdelingsark 2).
- Begynn med å regne ut klimagassutslippene fra å transportere 1 kg fjørfe eller svinekjøtt fra en gård i Aalborg (Danmark) til havna i Nuuk (Grønland). Bruk opplysningene i datatabell 1 til å fylle ut tabell 2 (
Utdelingsark 1). Vær nøye med enhetene!
- Fyll ut «Samlede utslipp fra transport fra Aalborg til Nuuk med båt» i tabell 2.
- . Gjenta trinn 1 og 2, men bruk denne gangen tabell 3 til å regne ut transporten av fjørfe og svinekjøtt med fly.
- Overfør resultatene til tabell 4 og før dem inn i et stablet søylediagram (
Utdelingsark 2) for hvert matalternativ. Bruk ulike farger for å vise hver del (produksjon, frakt, drivstoff osv.) av de samlede klimagassutslippene.
Oppfølgingssamtale
- Hvilken mat av animalsk opphav har det laveste karbonavtrykket på Grønland? Tror dere det samme matalternativet vil ha et like lavt karbonavtrykk over hele Nord-Atlanteren?
- Hvorfor bidrar frakt av mat med båt så lite til klimagassutslippene? Diskuter de to ulike transportmåtene (båt kontra fly) og hvilke forskjeller det er når man skal transportere store mengder mat (husk at utslippene regnes ut per kg mat!).Handler bærekraft bare om karbonavtrykk? Utforsk begrepene bærekraftige matsystemer og karbontunnelsyn.
Utvidelse
- Tilpass matvalgene dine til der du er. Som dere lærte i aktiviteten, utgjør transport med båt bare en liten del av karbonavtrykket knyttet til hver matvare av animalsk opphav. Selv om det å spise lokal mat og sesongmat vanligvis er sunnere og mer bærekraftig, har typen mat du spiser, større betydning for karbonavtrykket ditt. Faktorer som areal- og vannbruk, i tillegg til driftsmåter i landbruket, påvirker karbonavtrykket i stor grad. I det kontinentale Europa kan det å spise mindre rødt kjøtt og meieriprodukter, eller å velge alternativer som kylling, svinekjøtt eller plantebasert mat, redusere avtrykket ditt betydelig. Husk at det er helt avgjørende å tilpasse disse rådene til dine egne lokale forhold, slik dere nettopp så i eksemplet!
- Kutt matsvinnet ditt. Når mat kastes, er det ikke bare selve maten som går tapt, men også energien, arealet, vannet og gjødselen som er brukt gjennom produksjon, pakking og transport. Ved å redusere svinnet til et minimum sparer du ikke bare penger, men reduserer også klimagassutslipp og bidrar til å ta vare på ressurser for framtidige generasjoner. Kjøp bare det du trenger, bruk maten før den går ut på dato, og ikke nøl med å bruke de litt brune bananene som ligger på kjøkkenet.
Læringsmål
- Madkunskab (valgfag), Biologi, Fysikkemi, Geografi, Matematik
- Alisfrøði og evnafrøði 7.-9. floksstig, Heimkunnleiki 6-10, Lívfrøði 7-9,Samfelagsfrøði 7-9, Støddfrøði frá 1.-10. floksstig
- Uumassusilerineq, Fysik-Kemiimi, Pinngortitaleriffiusumik nunalerineq, Matematikki
- Náttúrugreinar, Samfélagsgreinar, Stærðfræði
- Ideer og praktisk forskning (FIP01-02), Internasjonalt samarbeid (ISA01-02), Matematikk 1-10 (MAT01-05), Matematikk fordypning (MAT07-02), Mat og helse (MHE01-02), Naturfag (NAT01-04), Samfunnsfag (SAF01-04)
Utstyr
- Tabeller til å fullføre aktiviteten (
Utdelingsark 1 )
- Graf (
Utdelingsark 2)
- Skrive- og tegnesaker
Oppfølgingssamtale
Sjøpattedyr
Interessenter
Bruk
Trusler






















































































































